December 31, 2017 oliviabolesworth

NEWSLETTER 4 – HAPPY NEW YEAR!

Hi everyone!

We received another update with some stories from life at sea.
They are now half way – in Nautical Miles, however, to say anything about their ETA is still too early.

29. desember – rain and wind.
After an amazing race start, with tail winds and 1000 NM after only 13 days we had our first real reality check! 😱

No wind, rain and the Atlantic Ocean felt like sirup. We still managed to do 60 NM last night, but we have to be realistic and realize that we will not be able to push through in the same pace the upcoming days.

It is appropriate to quote a guy Cornelia met in Scotland “Another shitty day in parrradise”

New Years Eve is coming in a couple of days and it’s crazy to think that it’s January on Monday already – maybe that will be the month we reach our goal in Antiqua? 2018 will be a great year!

… We will continue the letter in Norwegian, use Google Translate all foreign followers! 🙏

Matprat

Vi prater om det meste ombord, men det et helt klart at det er et tema vi klarer å tyne mer enn andre; mat.

På julaften hadde Camilla og Cornelia med smågodt fra sin far, og vi er alle sikre på at en syntetisk brusflaske aldri har gitt slik en smakseksplosjon tidligere. Så det er sikkert at vi savner smakene utenom våre daglige tørrasjoner.

Under skiftene siterer vi de deiligste retter mellom oss, og ber om å få høre hvordan de blir til. “Surret i smør sier du”, “ferskt brød? fremdeles varmt fra ovnen eller?..mykt, med sprø skorpe kanskje?.. Jaha..”

Moralen er; spis og nyt mat når du kan.

Skader

Ingen av oss har, bank i bordet, fått noen store skader. Men juling får vi hver eneste dag. Årene er vår fremkomst, men også verste fiende. Skinnlegg og hofteben fylles med små blå merker hver eneste dag. Ettersom dette er blitt så dagligdags har vi etterhvert utviklet tre reaksjoner som tilsier grad av smerte.

Kategori 1- kortvarig smerte. Utrop som “au” og “fa**”, og er mer reaksjon enn smerte.
Kategori 2- mer sjeldent og mer smertefullt. Banneordene blir mer kreative.
Kategori 3- ordentlig vondt. Etterfulgt av stillhet for å hente seg inn. Noen spør “en 3’er?” Man nikker og får tiden man trenger.

Av de mer uheldige fallene har vi et hvor Hege skled på dekk. Benet skled, kneet smalt i dørken, armene rakk og tvinnes over sikkerhetslinene på hver side, men hodet havnet i dobøtta. Nice.

Until next time
Dette er deler av livet ombord, og et stort PS til andre avsnitt er at den grå dagen viste seg nyttig. Det føltes hinsides tungt å ro, så Sophie tenkte det kunne være verdt en titt i lukene på I en av midtukene lå overlevelelsesdraktene og fløt, og rommet var fylt til randen.

Vi fikk tømt luken for vann, og et opphold i regnet ga oss tid til å tørke draktene. I vakuumet av dette hoppet Camilla sprekt uti mid-Atlantico og skrapet undersiden av båten. Kort tid etter kunne vi ro avsted 50 liter lettere, og med en clean Camilla som fikk tatt en hårvask i samme slengen, og ble med et vår vandrende duftpose.

Intet er så kjipt at det ikke er godt for noe.

Post 2
Nyttårsaften – vinden er tilbake
Noe latens på våre høytidsposter, men nå er altså nyttårsaften tilbakelagt, og januar 2018 er igang.

Vi feiret dagen med tørrasjoner som vi byttet til oss fra laget 02, som besto av to egyptere, begge ved navn Omar. Det var deilig med en matendring, samt var det en heder til laget, som av ulike årsaker måtte gi seg i racet forrige uke. De blir helt klart savnet på Antigua.

Etter måltidet ble forseglingen brutt på fire cola, en sjokoladeplate, noe vingummi og en pakke maltesers, Vi kan konkludere med at det ikke er noe i veien med appetitten.

Avslutningsvis gikk vi gjennom hva vi er takknemlige for det foregående året, og hva 2018 potensielt vil kunne by på. Vi hadde også en oppsummering av turen hittil, og alle kunne lette hjertet. En ny konklusjon er at takhøyde, åpne sinn, omsorg og felles ønske skaper et godt lag.

Vi håper alle der hjemme har hatt en fantastisk feiring, og at nyttårsforsettene er godt i gang.

Godt nyttår fra oss.

——

THANK YOU EVERYONE for following and cheering on the girls! 👏🚣‍♀️🚣‍♀️We know they are very grateful.

PS: They are still closing the gap up to Kung Fu Cha Cha and they are pushing hard!